aareskjoldsisters

Vi har ikke internett hjemme for tiden, men vi har altså komt oss trygt hjem! Takk til alle som har giddet å lese denne dagboken vår, om det kommer noe mer på denne bloggen vil vise seg. Kanskje vi burde opprette en ny kalt "Malin og Miriam overlever hverdagen"..

Torsdags "morgen" våknet vi halv 12, gretne, slitne og umotiverte. Så hva gjør man da? Jo, man shopper enda litt mer.. I dag stod Silkemarkedet på menyen igjen, og etter noen timer med pruting, kjefting og slitne ben hadde vi fått unnagjort de resterende suvenirkjøpene og selvfølgelig fått handlet enda litt mer til oss selv. Det rare er at uansett hvor mye Miriam handler, dobler jeg budsjettet og må hele tiden betale henne penger..

Da vi var ferdige å handle hadde vi behov for en runde massasje, og igjen fikk de to staute kina-gutta brynt seg på oss. Den ene sjeler (øyner i vinkel) og klemmer livskiten ut av deg, mens den andre puster og peser så høyt at du tror han har mildt sagt stor nytelse av ryggfettet ditt han hakker i fillebiter.

Fredag hadde jeg et lite aha-øyeblikk og forstod at det var siste sjanse til å se/oppleve noe i Kina før vi reiser hjem, eventuelt før all livsgnisten forsvinner igjen. For å være helt ærlig så har vi vel egentlig bare gått å telt ned dager de siste ukene, og manisk-depressive som vi er - vi har snart ikke flere småting å bli hysterisk glade for, og kan ikke vente til vi endelig er hjemme igjen!

Men ut på tur bar det, og endelig skulle vi klare å finne frem til Hue Hai området og de berømte hutongene. Her ruslet vi rundt innsjøer og gamle, bevarte kinesiske smågater - og vi så til og med en kinesisk modell på fotoshoot! Da det er vinter også her i Kina, er det ikke like behagelig å være ute, spesielt ikke med en vind i nærmest orkansstyrke. Så på veien hjem hev vi oss inn i et tehus...

Et besøk på et kinesisk tehus har vi hatt på planen hele tiden, og er i følge alle reisebøker et absolutt "must". Det de ikke opplyser om er prisen. Inne i et veldig harmonisk, koselig og avslappende rom fikk vi både te og oppvartning - men selv om vi valgte den aller billigste tekannen de hadde måtte vi betale 100 kroner! Hvem i huleste betaler så mye for noe kokt vann med noen blomster oppi???? Og prisklassen gikk opp til 900 kroner for en kanne te = særeste opplevelse på lenge!

I dag er det lille julaften, vi er småsyke - og kan ikke få døgnet til å gå fortere. I morgen reiser vi hjem!!! <3

For å få tiden til å gå har vi tatt vår siste fotbehandling og fått skrapt av litt død hud ( begrepet raspet ost får et helt annet bilde etter en slik opplevelse..usj!), Miriam tok en fotmassasje og jeg unnet mine såre skuldre/nakke en deilig halvtime med smerte. Miriam fikk kommentaren "you have very beautiful feets" av sin mannlige massør, og det er jo absolutt verdt å nevne!

Nå har vi pakket, spist, overført penger (eller jeg har), og tvinner tomler. Det har vært 6 måneder med mange opplevelser  som må fordøyes, spesielt om vi helt skal forstå at vi er ferdig og har gjennomført det. Men akkuratt nå, vil vi bare hjem!

Siste blogg får dere av oss på mandag, slik at dere vet at vi har komt trygt og godt hjem <3

"Tell the world that I'm (we're) coming home!"

I går var egentlig planen å gå til frisøren å fått farget håret, men etter å ha vært innom et par frisører gav vi opp den planen. Skal ikke alt i Kina være billig? Det var faktisk mye dyrere her enn i Norge, i alle fall enn i Ølen. (Mamma, fikk du meldingen om du kunne bestille frisørtime til oss på mandag?) Så da måtte vi finne på noe annet, og endte opp med å besøke Beijing Zoo! Her har di jo pandaer, og siden Kina er det eneste landet hvor pandaer lever fritt, måtte vi jo nesten se en. I fangenskap vel og merke. Det var i grunn bare fælt å være der, da alle dyrene hadde alt for små bur/innhegninger. Spesielt kom den innvendige gråten når vi besøkte giga neshorn og elefanter i bittesmå bur. Da orket vi ikke mer og gikk. På andre siden av veien fant vi tilfeldigvis et stort klesmarked, og vi fikk selvsagt handlet inn litt til tross for at de fleste klærne var one size, altså xxxxxs.

I dag var vi skikkelig slitne og hadde ingen særlige planer, så etter en lang frokost tok vi turen til det samme markedet som vi fant i går. Malin fant seg enda mer å kjøpe, jeg endte opp med to neglelakker. På kveldstid var det på tide å oppleve litt kinesisk kultur, ved å gjøre noe som omtrent alle kinesiske jenter gjør; fikse neglene! Etter timer i neglestudiet hadde jeg ti rosa løsnegler og Malin seks falske med brudemotiv. Vi skulle være enda mer kulturelle i dag, og skulle prøve den tradisjonelle peking anden på en restaurant. Det var ikke noe godt, bare veldig mye fett.

Til tross for at vi er helt utslitte for tiden, har vi kommet oss på to av de største turistatraksjonene her i Beijing. I går tok vi turen til den forbudte by og holdt ut en god time i kulden. Med kinesisk/svensk- autoguide lærte vi om de kinesiske keiserne. Det var jo flott å se og slikt, men det var så isende kaldt og så ekstremt mange kinesiske turister at vi fikk det raskt overstått. Dessverre var det ikke bare bare å komme seg hjem derfra, da vi gikk ut på den andre siden av "byen" som var langt fra subwayen. Det resulterte i at vi tok hver vår lille mopedrickshaw tilbake til inngangen. Det var i alle fall kaldt! Vi hadde avtalt at det skulle koste 3 kr, men da vi var fremme (vel og merke ikke den inngangen vi ville til) skulle sjåførene plutselig ha 300! D et kom selvsagt ikke på tale, så vi gav dem en tier og kom oss fortest mulig bort derfra. Vel hjemme på hostellet var vi så gjennomfrosne og trøtte at vi sloknet i senga en time eller to. Alt for utslitte til å gjøre noe mer fornuftig, ble det bare en 70 minutters oljemassasje før det var leggetid igjen..

SNØ!

I dag var vi klare for nye eventyr og tok på oss lamaen og hansker, og la kursen mot Lamatempelet. Her var det mange buddhistiske munker og Buddhastatuer, og enda flere kinesere som lå på kne og ba og brant røkelse. I dag var det også kaldt forresten, men det stoppet ikke oss fra å legge til fots på leit etter gamle kinesiske gater. Det fant vi ikke og gikk derfor i flere timer for å finna subwayen. Neste plan var å shoppe litt mer ekte varer, på blant annet saphora. Først var det umulig og finne det, og vi gikk av på feil stopp osv. Og da vi endelig fant et senter med saphora og vanlige klesbutikker, var det både dyrt og de hadde utrolig dårlig utvalg, så vi vendte tomhendte hjem igjen.

Nå gleder vi oss egentlig bare til å komme hjem. Seks måneder på reis har gjort sitt, og både kropp og sjel er temmelig utslitt. Bortsett fra at det blir utrolig fint å se familie og venner igjen, skal det bli fantastisk å sove i sin egen myke seng i sitt eget rom alene, slenge bena i sofaen og se TV, spise god, grov, norsk mat, ha sin egen dusj og do, slippe å bruke dårlige mikrofiber håndklær, kjøre bil akkuratt hvor og når du vil og kun forholde seg til mennesker en selv ønsker kontakt med!

Jepp, det skal bli godt å komme hjem til kjære Viland<3

Siden det var en slik hard og slitsom dag i går, bestemte vi oss for å ta en rolig dag i dag. For en gangs skyld sov vi lenge, helt til klokken 11 faktisk! Best å nyte det i mens vi kan, i morgen er det bare 1 (!!!!!) uke igjen til vi reiser hjem. Og siden vi skal starte et nytt og sunnere liv når vi kommer hjem, er det best å velge den mest usunne frokosten når man kan; sjokolade milkshake og french toast med sjokoladesaus.

Deretter var det på tide å pleie kroppen med litt massasje. Dessverre var det vanskelig å nyte den kinesisk typen massasje,da den rett og slett var smertefull. Sikkert bra for kroppen. Etter en time med full body massasje på et spa, gikk vi til et annet og tok en times fotmassasje der. For min del var det ganske behagelig, men massøren til Malin var noe mer hardhendt, så for hennes del var det en time med stor smerte.

For å gjøre opp for den vonde opplevelsen var det best å bruke mer penger på materialistiske gleder.Siden dette er noe vi liker veldig godt, var det best å gjøre en god investering.

For å få plass til alt det som ikke har plass i denne:

måtte vi bare kjøpe hver sin trillekoffert!

Happy St. Patricks day!

I dag var det på tide å være ordentlige turister, og vi hadde allerede booket en arrangert tur til den kinesiske muren - vårt fjerde nye underverk på turen. Etter 1,5 time på buss og med noen rystende fakta rikere kom vi frem til muren ved Mutianyu. Etter en liten tur med skiheisen opp var vi der, og selv om det var så tåkete at vi ikke så noe særlig lenger enn nesen vår, var det en fantastisk opplevelse. Det lå litt snø på bakken og trappene var bratte og glatte - men å gå noen få kilometer av den over 700 km lange historiske muren var absolutt verdt det. Visste dere at kineserne også kaller muren for "the worlds longest cemetery"? Dette er fordi man regner med at ca. 1 million mennesker (noe som på tiden den ble bygget utgjorde 1/5 av befolkningen i Kina) døde "for" muren.

Nedenfor kommer en bildesamling i svart-hvitt fra the great wall, og etter at vi hadde travet rundt der noen timer spiste vi en tradisjonell kinesisk lunsj på en restaurant i nærheten sammen med resten av reisegruppen.

På kvelden pyntet vi oss for første gang på ganske lenge (med nye pumps som drepte beina våre selvfølgelig!), og gikk på teateret for å se den nasjonale akrobatikkgruppen ha forestilling for oss. Vi kunne dessverre ikke ta bilder, men det var mye hopping og spretting og bøying og tøying - akkuratt som om vi skulle gjort det selv! 

Vår siste hele dag i Hong Kong tenkte vi å nytte godt og leke ivrige turister. Etter å ha hentet kinavisaene, kom vi oss på en buss for utforske den lille fiskebyen Aberdeen (i Hong Kong altsååå.) Denne byen var ikke mye å skryte av, men vi måtte ut på sjøen med en båt og besøke Jumbo Kingdom, en flytende restaurant. Vi hadde selvsagt ikke råd til å kjøpe noe der, så vi kom oss tilbake med bussen ganske raskt. Resten av dagen ble det litt mer shopping og tv-serie-seing på dataen, samt pakking.



Våre siste timer i Hong Kong ble brukt til å komme seg til togstasjonen, vente og så komme seg på toget. Etter noen timer var vi over på kinesisk territorium, og etter totalt 24 timer var vi fremme i Beijing! Første inntrykk av Kina var egentlig forferdelig, da vi gikk i over to timer (med 100kg tunge sekker) for først å finne en bank som tok visakort, for så å prøve å få oversatt adressen til hostellet vårt til kinesisk slik at taxisjåførene kunne forstå, og til slutt finne ut hvordan man får tak i en taxi i Beijing. Dersom noen tilfeldigvis skal reise Beijing og kommer til West Railway station, så MÅ du gå ned i kjelleren for å få en taxi. Ingen stopper langs veien, utenom noen pirattaxier/privatbiler som vil ha ekstremt mye penger av deg. Vi var temmelig glade da vi til slutt var fremme ved hostellet og kunne se noen episoder med Revenge og legge oss i en stillestående seng!

I dag hadde vi planer om en rolig dag og venne oss til kaotiske Beijing. Vi begynte med å utforske et marked (stor bygning med utallige butikker med kopier av alt,) i nærheten av her vi bor. Siden vi av en eller annen merkelig grunn bare hadde med oss pittelittt penger, hadde vi ikke råd til så mye etter å ha tatt pedikyr.. Vi ruslet tilbake til hostellet, hentet mer penger og tok subway?en til et enda marked. Dette såkalte silkemarkedet hadde minst like mye å by på, og vi ble der til klokken nærmet seg ni og stengetid.





Beijing er etter i dag mye hyggeligere og vi ser frem til å besøke den kinesiske mur i morgen!

I går skulle vi være turister og utforske litt mer av det Hong Kong hadde å by på, og vi startet dagen med å komme oss til The Peak hvor vi kunne få en flott utsikt over hele byen. Vi tok bussen opp fjellet, og utsikten var jo fin den, men vi var raske med å ta trammen ned igjen. Det var også vår store offentlige transportmiddel-dag, så etter å ha tatt trammen skulle vi prøve oss på trikken, og deretter rulletrappene. Vi hadde håpet det var slike rett fram rulletrapper som det er på flyplasser, men det var oppover rulletrapper. Det var likevel veldig greit å slippe å gå oppover gatene da! Det var ikke mye å se, så vi tok båten tilbake til Kowloon for en liten powernap. Deretter var det ut på leit etter nye marked, og nye god veskekupp! Elsker min nye «Mulberry» og alle de andre.. Litt mat ble det jo også, uheldigvis fikk jeg ingen gaffel denne gangen.

Oh no!

I dag hadde vi ingen eksakte planer, så etter frokost endte vi opp med å gå på kino. Ingenting er så fint som film og popcorn på morgenkvisten! Resten av dagen har vi bare brukt på å gå rundt i gatene og kikke på ting og mennesker. Noe som er veldig irriterende er at det ikke er lov å prøve overdeler i klesbutikkene, så vi holder oss til markedene. Det ble litt sko og vesker i dag også..

Vår siste dag på Fiji viste seg å bli den mest regnfulle dagen vår på øya. Vi brukte dagen til å late oss som normalt og bade i regnet. Neste morgen, altså i går, reiste vi grytidlig til flyplassen for å reise videre til Hong Kong.

Tror det er få som kan ha det like morsomt i et basseng som oss!





 

Vårt nye yndlingsmotto!

Da vi etter 10 timer på flyet og en time i buss endelig fant frem til Chungking mansion og gjestehuset vårt i Kowloon, fikk vi utdelt verdens minste tomannsrom. Rommet som ser ut som en glattcelle hadde en dobbeltseng som var på størrelse med en normal enkeltseng, som var beregnet for to personer. Kanskje ikke for to personer med brede skuldre og lange ben, som i tillegg er noe overvektige. Dusjen henger over doen, så man må helst sitte for å kunne dusje. For å ikke få helt klaustrofobi gikk vi ut for å kikke litt langs den travle gaten rett utenfor. Det kryr av kinesere, rettere sagt hong kongere, som haster seg av gåre med Iphonen i hånden. Gaten er full av neonlys og blinkende skilt, samt indere på hvert gatehjørne som hvisker deg i øret: «Copy Rolex, very cheap». Vi spiste litt nudler med biff, for å starte matsmakingen litt safe, og heldigvis fikk vi en gaffel å spise med!

Heldigvis gikk det fint å sove i den lille sengen, og jeg datt ikke på gulvet en gang. Likevel prøvde vi å få bytte til dorm før vi gikk ut, men resepsjonisten sov og kunne ingenting stakkar. Vi hadde ikke tid til å vente på vaktskifte, for vi måtte komme oss til det kinesiske konsulat og ordne visum til Kina. Vi var tidlig ute og hvis alt går etter planen får vi visumet på mandag. Planen var egentlig å reise med toget til Beijing med en gang visumet var i orden, men på mandag går det visst ingen tog, så vi må vente til tirsdag.

Skyskraperland

 

China pose!

Etter at alt var ordnet og bestilt, og togbilletten viste seg å være noen hundre kroner billigere enn antatt, var det ikke annet å gjøre enn å begynne shoppingen! Vi kos oss til et såkalt «Lady?s Marked» der det fantes kopier av det meste en kan ønske seg. Det ble noen vesker og kjoler? Det tar på å traske gatelangs i timevis, så nå ligger vi helt utslåtte i sengen og samler krefter slik at vi orker å gå ut en tur til for å få noen flere kulinariske opplevelser!

Siden vi først hadde klart å få denne dykkerlappen, måtte vi nesten bruke den til noe fornuftig. Som å dykke med hai! Det var altså det vi bedrev mandags morgen med, svømme rundt på havets bunn på let etter hai. Vi så bare to stykker, type white tip shark, på ca en meter eller litt mer. Øyemål har aldri vært min sterkeste side. I tillegg så vi selvsagt masse fisk, korallrev og en sjøslange. Slangen var skumlere enn haiene. Etter nøyaktig 41 minutter i det 29 grader varme vannet, var det tomt for oksygen og vi måtte opp i den 35 grader varme luften. Nevnte jeg at det er varmt?



Til tross for regnsesong har det ikke regnet særlig mye, noen få byger to av syv dager kanskje. Og det er ekstremt selv om det er litt overskyet, og jeg mistenker solen i å være ekstra sterk her siden jeg blir solbrent. Eventuelt kan det ha noe med at vi ikke har solkrem. Vi soler oss derfor bare litt, sånn innimellom når det er mest overskyet. Lese gjør vi også, egentlig er det vel det eneste vi bedriver dagene med.

Utenom i dag da. I dag reiste vi fra Mana til «fastlandet» Fiji, og tok inn på et hostel for våre to siste netter på Fiji. Hostellet har basseng og gratis internett, og vi kan drikke vann fra springen, så vi trives til nå.

Nå skal vi spise potet. Og så rømme fra myggen inn på rommet og legge oss tidlig som alle andre kvelder.