9-11.2 Ekstremsportveko ala El Salvador2012
De to siste dagene våre her i El Salvador har vi virkelig utfordret oss selv på flere måter. Torsdag reiste vi til Tacuba hvor vi i løpet av morgentimene hadde fått arrangert en tur i Umulige parken (El park de imposible). På hostellet til Mama y Papa og den forvokste babyen Manolo gjorde vi egentlig ingenting bortsett fra å spise og slappe av resten av dagen.
Bussjåfør som er glad i Ole Brumm og Jesus
Det var i går alvoret begynte og vi skulle være med på en gruppetur til en elv med mange fosser i Umulige parken. Tingen med denne turen var at det var mange fine steder å hoppe ut i fossen på, men ingen av oss er særlig glad i akkurat dette lenger. Jeg hoppet de to første stedene som va rundt 3 meter og noen steder det var lavere, Malin foretrakk å gå rundt. I en av fossene kunne man ikke gå rundt, så vi måtte rappellere ned. En opplevelse i seg selv å måtte stole på at en liten mann som er halvparten av størrelsen av deg selv skal klare å fire deg ned en fjellvegg med bare et lite tau!
El Salvador er det eneste landet i Mellom-Amerika som bare har kyst til Stillehavet, så det var en ny opplevelse å ta en dyppert i denne sjøen. Stranden var fin, bortsett fra at sanden er helt svart på grunn av vulkanaske. Resten av kvelden ble brukt til spising (såklart), rom og cola, marsmallowgrilling og lek på stranda.
Det var i dag den største mot-testen skulle komme, for vi skulle svømme med krokodiller! Til tross for denne meldingen fra mamma: «Eg klare ikje tanken på at dåkk ska bada me krokodillar. E d nødvendig? Lese i avisa om folk som har blitt spist nettopp. La vera, please.», var vi superklare for å bade med cayman krokodiller i en sumpelv i Umulige parken. Selvsagt var disse krokodillene små, fra 1-2 meter, for hadde de vært større hadde vi ikke fått lov. Vi var likevel nokså nervøse da vi steg ut i vannet sammen med Manolo og alt han hadde å beskytte oss med var en liten pinne! Det krydde av krokodiller overalt, og de fleste laget søte lyder, men vi hørte og så og også noen større. Vi beveget oss sakte gjennom sumpen og fikk beskjed om å ikke vifte for mye med armene. Krokodillene var heldigvis mer redd oss en vi dem, så vi kom aldri nærmere enn 1,5 meter eller noe slikt. Det var veldig spennende og fikk virkelig både adrenalinet og dødsangsten til å slå inn! Etter på skulle Manolo prøve å fange en slik at vi kunne få holde en, men det fikk han ikke til. Ingen Crocodile Dundee, nei! 
Det er ikke så godt å se krokodillene på bildene, men omrent alt som stikker opp av vannet er krokodillehoder!
Nå er vi tilbake i San Salvador for vår siste natt her før vi reiser til Mexico i morgen tidlig. Der er vi så heldige at vi møter alle amerikanerne som er på spring break. OMG, that is so totally awesome!! Eeeeller kanskje ikke.
